Gateselgerne er hissige med a fa solgt sine varer i New Delhi, her er det lommeboker som tilbys.Na er det India som gjelder. Dette halvaret bestar studiene mine i hovedsak av en reise til det store landet i det sorlige Asia. Emnet heter "Reportasjearbeid i framand kultur" og tilbys av journalistikkutdanningen ved Hogskolen i Volda. Bak det hele star Eivind Ronnestad som er
fjernsynslaerer. Han begynner etterhvert a kjenne landet godt etter ti studiereiser og et arbeidsopphold pa 1,5 ar. For vi reiste hadde vi litt undervisning om landet, kulturen og det a vaere journalist i et fremmed kultur. Onsdag 27. september bar det av garde fra Gardermoen til Delhi via Heathrow. Sa na har jeg litt under sju uker igjen med reising i India. Det vil si at jeg er tilbake i Norge igjen den 15. november.
Forsteinntrykket av India var mye folk, mye liv. De forste fire dagene tilbringte vi i Delhi, hovedstaden i landet og en veldig stor by. Innad i Delhi har snakker man ofte om New Delhi og Old Delhi. Vi bodde omtrent mitt mellom de to, eller litt over mot den gamle delen av byen. Hotellet vi bodde pa var i et strok som ved forste oyekast kanskje ikke virket sa innbydende. Smale gater, sma halvlugubre butikker overalt og folk, biler, mopeder i et sinnrikt mylder pa gata. Hotellet var greit nok det, ikke hoyeste standard, men likevel helt ok for vart lille opphold i byen.
Old Delhi var nedslitte bygninger, smale gater og fullt av folk. Det var hele gater med butikker av samme sort. Ved traske gatelangs merket man at na kom man inn i sykkelbutikkomradet, kanskje 20 butikker pa rad som alle sammen selger og ikke minst reparerer sykler. Deretter gar man videre og kommer til rorleggerne. Slik fortsetter det med stadig nye butikktyper. I gatene er det folk pa handletur, folk bare pa vei forbi og mennesker som frakter varer (pa hodet, pa traller, pa sykkel, pa autorikshaw'er, biler og alle mulige andre metoder).
I den hektiske trafikken er er det noen som trakker for harde livet.
New Delhi er mer regulert. Der er gatene bredere og med fortau.
Biltrafikken er mer intens, og det a komme seg over veien kan fort bli en utfordring. Det var ogsa sann at folk i New Delhi var mer vant til vestlige turister. Der man i Old Delhi ble sett pa som rare kuriositeter, ble man i storre grad ansett som potensielle rike kunder i New Delhi. Butikkeiere og gateselgere var raske med a selge inn sitt budskap om hvor billig du kunne fa akkurat disse produktene. Det at gateselgerne var sa agressive i sin jakt pa et salg var noe som overrasket meg. Jeg hadde ikke pa forhand tenkt det slik. Vi hadde jo fatt hore at inderne til tider var veldig oppmerksomme i forhold til det at vi er rike mennesker. Likevel var det litt spesielt a bli omringet av gateselgere i det oyeblikk man trar ut av taxien eller autorikshawen. Alle sammen vil selge deg "noe du virkelig har bruk for", og sier du nei takk gir de seg ikke, men begynner i stedet a prute seg nedover i prisleiet. De mest agressive fulgte vel etter oss i bortimot to kvartaler for de innsa at det denne gangen ikke ble noe salg.
Trafikken i India er ogsa noe for seg selv. Folk kjorer som noen tullinger og det er som regel tre eller fire biler i bredden selv om det bare er to filer. I tillegg til bilene er det store mengder trejhjulsmopeder
(autorikshaw), sykkeldrosjer (rikshaw) og fotgjengere i kjorebanen. Kaoset loser inderne med utstrakt bruk av floyta. Bakpa biler og busser er det malt med sirlige bokstaver "Horn please". Prinsippet er at du skal si fra nar du kommer for a oke oversikten i trafikken. Nar vi sitter pa med sjaforer pa landeveien gir de et lite tut ved inngangen til hver sving, bare for a si her komme vi. Da vet en eventuell bil i andre enden av svingen at her kan jeg ikke kjore midt i veien som vanlig. Til tross for alt kaoset og den litt anderledes kjorekulturen har vi hittil bare sett en nestenulykke (en bil som sneiet en rikshaw uten at det ble noen skadde).
Et av barna som syntes vestlige turister var spennende.
Til slutt vil jeg skrive litt om det a vaere fremmed. I lopet av tiden vi hittil har vaert her nede har vi besokt en del ulike gudshus; bade hindutempel, kirker og moskeer. Da vi besokte den storste moskeen i India, Jammu Mashid i Delhi, fikk jeg virkelig fole pa kroppen at vi er helt fremmede, rare mennesker for mange i dette landet. Vi var omtrent de eneste vestlige menneskene i hele omradet, og det var merkbart. Inderne syntes det var veldig spennende med besok av vestlige mennesker. Folk sa rart pa oss, direkte glodde. De mest vagale kom bort og spurte hvem vi var og hvor vi kom fra, men de aller fleste noyde seg med a fnise og snakke om oss litt pa avstand. De som var mest nysgjerrige og vagale var faktisk barna. De syntes det var veldig spennende a fa provd ut litt av engelske de hadde laert pa oss. Da gikk det i "Hello! How are you?", "What is your name?" og "Where do you come from?". En annen ting som barna i moskeen syntes var veldig spennende var fotoapparat, og da ble jo selvsagt jeg veldig attraktiv med mitt store beist av et kamera rundt halsen. Jeg knipset villig bilder av barn og viste dem pa den lille LCD-skjermen. De smilte og lo og utfordret hverandre i a ta sjansen pa a si noen gloser engelsk. En koselig og spesiell opplevelse fra den forste tiden av oppholdet her nede i India.
Stort kamera, nysgjerrige barn. (Dette bildet er tatt av Daniel Drageset)
Na er vi reist sorover i landet til kyststaten Goa. En stat kjent for sine flotte, lange strender, og som kanskje noen kjenner som et sydenreisemal. Staten var tidligere portugisisk omrade. I den sammenheng baerer den preg ved en stor andel kristne og mye europeisk arkitektur. Her har vi vaert i tre dager. Dessverre har vi hatt mye regn, noe som har dempet litt pa solinga og fornoyeligheten ved a ga utendors, men som Daniel Drageset i reisefolget sier det "Vi far jo oppleve litt av monsunen.". I morgen eller torsdag reiser vi videre sorover til samarbeidsuniversitetet i Mangalore. Der skal vi mote indiske studenter og virkelig begynne a ta fatt pa reportasjearbeidet.
Ellers er alt vel, og jeg trives. Er det noen som lurer pa noe er det bare a skrive en mail eller legge igjen en kommentar pa bloggen. Hvis det er noen som har lyst til a fa oppdateringet fra India pa mail som ikke far det, si fra.
Hanne Marie, Revanna, Lisa and Nisther admires the buddhist temple in Madikery.
This is the artwork they were admiring. The temple is called "The Golden temple".
